Phnom Penh til fots og med tuk-tuk

Vi begynte dagen med en rolig oppvåkning til flott vær. Fersk avis under dørsprekken og et upåklagelig dobesøk, bare for å få fortalt at magen fungerer sånn ca 30% og har blitt tilsvarende større. Vi føler oss litt oppblåste…
Frokostvalget for den mannlige delen av reisefølget “Eskil Bjorno & Party”, gikk veldig galt idag. Continental breakfast er ikke noe å trakte etter når man skal gjøre noe annet enn å sitte stille. Frukt og bakerens kaker fungerte svært dårlig.

Vi bestemte oss for å gå noen gater idag og satte avsted i godt driv med kurs for det store markedet i byen. Ifølge guiden var det langt å gå dit, kanskje 40 minutter. Tror vi klarte det på 15 til tross for at vi stoppet innom en radioamatørbutikk.

Til venstre ser vi et motorverksted vi gikk forbi. Her foregår reparasjonene ute på fortauet. Sikkert best lys der… Til høyre er det store markedet. Et stort rundt hus med mange “armer” så det er formet som en stjerne sett ovenfra. Her får du kjøpt alt.

Man finner mange rare butikker, samt noen som ikke er fullt så rare.

Markedet var om mulig enda større enn de vi har sett tidligere. De samme varene om og om igjen, og masser av frukt, kjøtt og fisk som stinker ille. Som to gode shoppere vi er, klarte vi ikke handle noe som helst. Vi ruslet videre mot Wat Pnom som er et merke for grunnleggelsen av byen.

Til venstre er Wat Pnom som hadde en diger klokke på bakken nedenfor. Til høyre ser vi en styla H2..

Det var på vei hit at varmen viste sin vrede og den dårlige frokosten fikk skylda for noe man kanskje kan kalle et lite heteslag. Som lyn fra klar himmel kom hodepine, kvalme og magesmerter samtidig. Bare å sette seg ned, drikke litt og finne en tuk-tuk som tok oss tilbake til hotellet. Mer drikke, 3 frøkner panodil og et par timer på senga… Så var det tid for lunsj som vi lot hotellets restaurant servere oss. Sandwich idag.

Etter en times tid dro vi ut på leting etter en tuk-tuk-sjåfør som vi hadde lovet vi skulle ta en tur med. Han fant vi ikke, og endte opp med en annen hyggelig kar som kjørte oss rundt i byen i en time.

Blant mange steder vi så, stoppet vi på den olympiske stadion som han fortalte var 60 år gammel. Denne var ikke mye i bruk lenger. Etter endt tur fikk han 10 dollar for turen. Han var veldig fornøyd med det.

Formen ble ikke noe bedre av turen selv om selve turen gikk veldig bra. Etter en dusj og et par panodiler, samt litt sløving på senga et par timer, dro vi ut på middagsjakt. Da vi kom ut fra hotellet fant vi tuk-tuk-mannen vi hadde en deal med fra morran. Jeg sa vi hadde lett etter han, men endte opp med en annen tuk-tuk. Videre lot vi han anbefale oss en restaurant og han kjørte oss dit. En flott restaurant som serverte nydelig mat og vi koste oss.

Her sitter jeg og venter spent på at maten skal komme. I glasset er det vann i det ene og pasjonsfrukt-juice i det andre. Bak meg er det en fiskedam som er under åpen himmel. Vi sitter under tak som var kjekt for det regnet da vi kom, men det sluttet fort.

Utenfor ventet tuk-tuk-mannen og han kjørte oss tilbake til hotellet.
Noen pris på disse turene har de ikke. De spør gjerne hva du vil betale. Siden jeg følte litt for denne middelaldrende mannen, ga jeg han de 22 dollarene jeg hadde i lomma og han ble veldig glad.

Tilbake på rommet fant vi klesvaska vi hadde levert til morran hengende rent og pent. Nå har vi pakket koffertene og er klare til reisens siste stopp, Bangkok. Vi må tidlig opp i morgen, så da passer det fint med en tidlig kveld…

Mer humor for elektrikere. De kunne se litt mer ryddig ut her enn i Vietnam, men fortsatt ikke bra. Til høyre er klesvasken levert tilbake til rommet vårt, veldig kjekt….

Store klemmer fra to nygifte på tur.