Cito kom til meg på våren 2002. Den 17/4-2005 flyttet han hjem igjen til sin opprinnelige eier. Dette fungerte ikke helt som ønsket og Cito fikk komme tilbake til meg 11/12-2005.

Cito var også en omplasseringshund som jeg fikk av Nina Rødsjø. Han var en veldig snill og avbalansert hund som elsket alle og all den oppmerksomheten han kunne få.
Grunnen til omplasseringen var at Cito ikke kom så godt overens med små barn. Men så fort de var gamle nok til å leke med han var det intet problem.
Cito hadde sine arbeidsoppgaver på Agilitybanen. Han var blant de raske i sin klasse, men både Cito og hans fører klarte som regel å slurve til seg noen feil slik at det blir langt mellom de gode resultatene.

I sine siste leveår hadde Cito en slags utposing like foran rompehullet. Det medførte at avføringen gikk meget tregt og så ganske ille ut til tider. Han kunne bruke timesvis på å klemme ut noen små kuler..
Når han samtidig fikk en prostata ute av kontroll ble det for mye komplikasjoner og videre behandling/operasjon ble ikke påbegynt.
Han fikk en rolig og kontrollert avslutning hos veterinær.

Cito minnes som en glad gutt, en humørspreder og en utrolig smart hund. Hadde han kunnet snakke ville han sagt mye, det er sikkert. Han hadde meninger og følelser om det meste. Cito hadde en evne til å kommunisere med mennesker på en snodig måte. Når han traff fremmede møtte han gjerne blikket og så deg rett inn i øynene.
Cito var også en gutt som ikke kunne fordra og bli forlatt i ensomheten. Sa du hadet til han, knurret han tilbake og gikk for å furte. Tilsvarende glad ble han når du kom hjem igjen. Om morgenen kunne han ikke stå stille. Hele hunden dirret av arbeidslyst og det gikk ikke an å komme seg ut fort nok.

Cito var en ekstremt lydig hund. Han hørte på alle når han skjønte han måtte....

Cito elsket å bade. klikk her for å se en video av hans vanngalskap..