Vekkeklokka vekte oss idag og slumrefunksjonen ble utnyttet. Nattens søvn var ikke av de beste da det er veldig mye støy her til langt på natt. Tivoliet er som tidligere nevnt ikke langt nok unna…
Da vi kom oss avgårde satte vi kursen sørover mot Gibraltar. Vi hadde leste oss frem til at det var lurest å parkere bilen på spansk side av grensen og så gå eller ta buss over.
Derfor kjørte vi til La Linea og parkerte i et parkeringshus der. Veien dit hadde at par bomstasjoner som vi etterhvert fant ut at tok kredittkort – trådløst. Altså kunne vi bruke både apple-pay og kredittkort med trådløsfunksjon. Veldig kjekt. Det skal nevnes at apple-pay har blitt mye brukt på denne turen og at spanskene tilbyr trådløsbetaling så godt som over alt. Det blir bra når vi kommer like langt i Norge.
Vi parkerte og ruslet mot grensa til Gibraltar. Det var passkontroll to ganger før vi var inne. Køen av biler som skulle over grensen var svært lang, til tross for at vi var forholdsvis tidlig ute. Vi bestemte oss for å bli med på taxitur opp på The Rock for å slippe en eviglang kø til kabelbanen, ifølge taxisjåførene. Men taxisjåføren informerte oss dårlig og susa og røra så vi gikk til bussen istedet og satt på bort til kabelbanen likevel. Køen der var på ingen måte lang, så etter en snau halvtime var vi på vei oppover fjellsiden med billetter for det meste. The Rock er et mektig fjell som inneholdt mye mer enn vi hadde fått med oss.
Vi startet med utsiktsplass og fikk hilse på flere apekatter som lever der oppe. Søte var de og veldig tamme, men ikke alle. De stjeler alt de får tak i, så det er ikke lurt å ha noe løst. De prøvde seg på vannflaska til Eva-Christine som stakk ut av rompeveska..
Vi gikk på fine stier og veier bortover og nedover og oppover til vi kom til O’Hara’s battery. Dette var en diger kanon fra krigens dager. Vi fikk se alt fra kontrollrommet og ammunisjonslager til selve kanonen og hvordan den opererte.
Herfra gikk vi nedover og bortover og enda mer nedover til en gruve. St Michael’s Cave var en utrolig opplevelse. Det hele virket som tatt ut fra en film. Det var en stor hall og masse kriker og kroker og ganger som gikk rundt omkring. Dette får dere google om hvis det er av interesse. Bildene forteller iallefall litt, men dette må oppleves.
Vi spiste en god lunsj ved gruva også. Britiske folk og alt på engelsk er jo praktisk så man forstår det meste. Fish and chips til fruen og Club Sandwich til meg. Skal si vi ble mette gitt. Ikke noen småporsjoner her heller.
Så gikk vi masse oppover og bortover tilbake til kabelbanen som tok oss ned igjen. Vi rundet såvidt innom en botanisk hage før vi tråla gjennom hovedgaten, Main Street, i byen. Videre gikk vi tilbake til Spania til fots. Dette innebar kryssing av flystripa på Gibraltar før vi igjen måtte vise våre pass.
Det begynte å bli sen ettermiddag så hjemturen var på sin plass. Et bad i poolen, en dusj og en hjemmesnekra middag så kalle vi dette en innholdsrik dag.
I skrivende stund sitter vi på terrassen og hører mye støy fra Tivoliet. Bare å skalke lukene og la air-condition sørge for tempen i natt. Og så håper vi anleggsarbeiderne rundt oss har fri i morgen så de ikke starter med pæling klokka 07 slik de har gjort de foregående dagene… Dette var ikke klaging, bare skildrer realiteten.
Vi har det fint på tur.